Religion er noe merkelig greier

Jeg er uten tvil ateist, og til å være ateist er jeg utrolig flink til å engasjere meg i religion. Av en del ting her i verden, så er nok religion noe av det som kan provosere meg aller mest.

Etter utallige samtaler/diskusjoner med min kjære, hvor han gjentatte ganger sier: men det er det som er forskjellen på å tro og ikke tro, så er jeg på mange måter like blank når det kommer til forståelse for det å tro på en Gud.

Hvordan kan folk tro på alt det sprøytet som blir sagt til enhver tid? Og det gjelder for absolutt alle religioner. Hvordan kan folk tro på noe som liksom skal ha eksistert engang i tiden, og på mange måter leve etter dette den dag i dag?

Akkurat i dag ble jeg så vanvittig provosert av en muslimsk 24-år gammel gutt som forsvarer steiningen av en ung gutt. Dette er det han sier:  "Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han fortjener"
Jeg kjenner det koker inni meg, skal det være greit å steine er person som er homofil fordi enhver muslim er påtvunget å mene at det er riktig gjennom sin religion? Da er det ihvertfall noe spik spenna gærn't med den religionen!
Så har du lært det gjennom din regligion, men hva å bruke litt sunn fornuft? Ett menneske er for all del like mye verdt selvom man er homofil eller lesbisk.

Jeg føler alltid at de som har en religiøs tro "gjemmer seg bak" troen. Det står i bibelen, eller Allah sier osv...osv...og da er det liksom greit? Stå for dine egne meninger og stol på din egen dømmekraft, du trenger ingen Gud for det!

Akkurat dette temaet har jeg mange tanker og meninger rundt, og jeg vet absolutt altfor lite rundt de fleste religioner, så jeg vil nok ofte trå i salaten. Men tankene og meningene mine er jeg så heldig og styrer selv, og jeg trenger absolutt ingen til å fortelle meg hva jeg skal mene og tenke....

Og jeg er helt sikker på at jeg ikke er ferdig med å mene en del ting om religion....:-)

Artikkelen "Bruk mindre tid på barna"

Forrige dagen leste jeg artikkelen "Bruk mindre tid på barna" på klikk.no. Les artikkelen her.

Er det ikke sånn at vi foreldre stort sett alltid føler vi gjør for lite for barna? Samvittigheten vår gnager, og vi føler vi ikke strekker til. Ikke bare til barna, men til jobb, til kjæreste/samboer/mann/kone, ting som skulle vært gjort i huset, til venner og til familien. 

Denne artikkelen synes jeg så absolutt peker på noe veldig vesentlig. Det er ikke sånn at barna våre trenger oppmerksomhet hele tiden, og skal vi tro artikkelen, så "ødelegger" vi barna og parforholdet ved å hele tiden sette barna først.

Når vi får barn, så endres så og si alt seg. Det som vi før gjorde som voksne, blir i lang tid borte. Man glemmer hverandre i en travel hverdag, og når det først er noe tid til overs, så skal denne benyttes på barna. Hvordan kan man da holde liv i ett kjærlighetsforhold? Hvor mange er det som får barnevakt en helg uten egentlig å ha noen planer? Hvor planene bare skal være å ha tid med sin kjære. Som regel er det sånn at enten er mor hjemme med barna fordi far skal ut på noe, eller motsatt. Sjelden har man barnevakt fordi man rett og slett bare vil ha kvalitetstid sammen som kjærester.

Når jeg leser artikkelen, så tenker jeg: Yes - endelig noen som kommer med noe veldig fornuftig.
Jeg opplever så mange som bare lever livet sitt rundt barna, hvor det eneste som teller er tiden med dem. Jeg tror faktisk de kommer til å si en dag: hva med meg og mine behov?

Og er det spesielt sjarmerende med barn som kun er opptatt av seg selv og som hele tiden krever oppmerksomhet? Og er det riktig i forhold til barnas sosiale utvikling? Jeg mener bestemt nei, og jeg er heller ikke redd for å si at jeg ikke alltid er den som lever og ånder kun for mine barn. Min måte å være en god mamma på, er også å ha tid til meg selv. Da opplever barna en lykkelig mamma, og jeg har faktisk mer energi å gi til barna når jeg også får tid for meg selv og min kjæreste.

Så, alle foreldre der ute, skaff dere barnevakt, før en samtale ved middagsbordet som barna ikke tar del, gjør ting i hverdagen som ikke alltid dreier seg om barna. Ta vare på deg selv og parforholdet ditt, og sørg for at du heller gjør barna dine en tjeneste, og ikke ødelegger for hvem de ender opp med å bli!

Æsj - nå lyser det i dashbordet i bilen igjen....

Satt meg inn i bilen i dag, startet og ante fred og ingen fare. Men så er det ett lys som ikke slukker, nemlig batterilampen. Men bilen går og jeg kjører fra Nittedal og ned til jobb. Men selvfølgelig fungerer ikke varmeapparatet, siden det tydelig er noe feil med batteriet, eller kan det kanskje være dynamoen?!? Når jeg da kommer frem til jobb, så er jeg iskald, og selvfølgelig vet jeg godt at batterilampen ikke kommer til å slukke selvom jeg er på jobb.

Når det skjer noe med bilen kjenner jeg at jeg blir helt motløs. For meg så skal en bil bare fungere, jeg orker ikke masse lysende lamper og verksted besøk.
Fylle bensin og fylle på med spyleveske er mer enn nok for meg!

Når det dukker opp en lys i bilen, så tar jeg som regel opp brukerhåndboken. Og under vært punkt står det: kom deg til verkstedet med engang!!! Og mellom linjene står det: hvis ikke blir det veldig dyrt.....

Det er jo ikke akkurat sånn at det bare er å komme seg til ett verksted med engang det lyser! Og når du ringer verkstedet, så får du selvfølgelig beskjed om at de ikke kan ta bilen din på noen dager enda.
FINT!!! tenker jeg da, jeg trenger bilen nå!

Som regel er det sånn at jeg har en eller annen form for løsning når det skjer litt "uventede" ting i livet mitt, men når det kommer til bilen, er jeg totalt overkjørt - bokstavelig talt!

Så nå venter verkstedet!

Informasjonen rundt amming til vordrende mødre har ikke bedret seg på 10 år

Det er snart 10 år siden jeg ble mamma for første gang, og selvfølgelig ble livet totalt snudd på hodet fra den dagen. Jeg hadde en samtale med ei nybakt mor her om dagen, som også er i min nære slekt og ei jente jeg er veldig glad i. Vi snakket mye om dette rundt amming, og jeg kunne lett sette tankene mine 10 år tilbake i tid.

Da jeg gikk gravid fikk jeg en del tips og råd om fødselen og hva som ventet meg etterpå, men det var ingen som fortalte meg ett pip om hvordan det var å amme. Jeg trodde selvfølgelig at det er det letteste i hele verden, at det overhodet ikke skulle by på noen problemer. Det er jo bare å legge barnet til brystet, så går resten av seg selv.

Min sønn kom til verden, og det var ikke akkurat bare å legge han til brystet, så gikk resten av seg selv. Det endte med mange tårer for min del, jeg følte meg som en dårlig mor og barnet mitt fikk ikke mat. Og jordmoren på sykehuset sa bare: du må bite tenna sammen, om du så begynner å blø, så er det utrolig viktig at barnet ditt får morsmelk.....

Jeg prøvde og prøvde, men fikk det ikke til. Jeg begynte å pumpe slik at barnet mitt skulle få morsmelk, men hele tiden den dårlig samvittigheten for at jeg ikke ammet. Dette holdt jeg på med i 3 1/2 måned, men da orket jeg ikke mer og melken var så og si borte også.

Etter samtalen med min nære slektning, så forstår jeg at det fortsatt ikke gis noe som helst informasjon om amming i forkant av fødseler, og det synes jeg er veldig synd. Det er jo faktisk sånn at det finnes hjelpemidler til de som ikke har perfekte "ammebryster", som de kan bruke allerede under graviditeten. Jeg synes dette med amming bør være ett punkt som gjennomgås ved kontroller enten på helsestasjonen eller hos jordmor før barnet kommer til verden. En førstegangsmor har ingen forutsetning for å vite noe om amming.

Da jeg gikk gravid med mitt andre barn, var jeg fast bestemt på å få til ammingen. Jeg ville ikke føle meg som en dårlig mor nok engang. Så jeg gikk på apoteket, der fikk jeg hjelp og kunne i 2 måneder før fødselen gjøre brystene klare til amming. Min datter ble ammet i 1 år og det kun fordi jeg fikk hjelp før hun kom til verden.

Det er ikke sånn at vi som mødre skal føle oss som udugelig bare fordi vi ikke ammer. Alle vet at det beste for ett barn er morsmelk, og det er ytterst få kvinner som ikke vil amme barna sine. Men får man det ikke til etter mange forsøk, så er det greit. Og den morsmelkerstatningen som finnes på markedet i dag er veldig bra.

Så til alle mødre der ute, dere er fantisktiske mødre, selvom dere ikke får til ammingen. Ha en fin morsdag!