Jeg er uten tvil ateist, og til å være ateist er jeg utrolig flink til å engasjere meg i religion. Av en del ting her i verden, så er nok religion noe av det som kan provosere meg aller mest.
Etter utallige samtaler/diskusjoner med min kjære, hvor han gjentatte ganger sier: men det er det som er forskjellen på å tro og ikke tro, så er jeg på mange måter like blank når det kommer til forståelse for det å tro på en Gud.
Hvordan kan folk tro på alt det sprøytet som blir sagt til enhver tid? Og det gjelder for absolutt alle religioner. Hvordan kan folk tro på noe som liksom skal ha eksistert engang i tiden, og på mange måter leve etter dette den dag i dag?
Akkurat i dag ble jeg så vanvittig provosert av en muslimsk 24-år gammel gutt som forsvarer steiningen av en ung gutt. Dette er det han sier: "Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han fortjener"
Jeg kjenner det koker inni meg, skal det være greit å steine er person som er homofil fordi enhver muslim er påtvunget å mene at det er riktig gjennom sin religion? Da er det ihvertfall noe spik spenna gærn't med den religionen!
Så har du lært det gjennom din regligion, men hva å bruke litt sunn fornuft? Ett menneske er for all del like mye verdt selvom man er homofil eller lesbisk.
Jeg føler alltid at de som har en religiøs tro "gjemmer seg bak" troen. Det står i bibelen, eller Allah sier osv...osv...og da er det liksom greit? Stå for dine egne meninger og stol på din egen dømmekraft, du trenger ingen Gud for det!
Akkurat dette temaet har jeg mange tanker og meninger rundt, og jeg vet absolutt altfor lite rundt de fleste religioner, så jeg vil nok ofte trå i salaten. Men tankene og meningene mine er jeg så heldig og styrer selv, og jeg trenger absolutt ingen til å fortelle meg hva jeg skal mene og tenke....
Og jeg er helt sikker på at jeg ikke er ferdig med å mene en del ting om religion....:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar