Trening, kosthold, vekt og andre kjedelig, fornuftige ting....

I går klarte jeg faktisk å få kroppen min på SATS, og som alltid er den første treningsturen min etter en laaaang pause ganske positiv. SATS på Aker Brygge er heller ikke fyllt opp av platinablonde berter som i grunn kunne sklidd rett inn i en av filmene til Hugh Hefner, eller såkalte menn som ser ut som Arnold Schwarzenegger fra hans karriere som bodybuilder, og det liker jeg!
Her finner du den vanlige mannen og kvinnen på gata, de som trenger å ta av seg litt ekstra, de som allerede er klar for bikinisesongen og de som gjerne kunne tatt seg en burger på Burger King i stedet for å trene, det store mennesekemangfoldet med andre ord.

De siste årene har vel trening og kosthold tatt over for det meste, aviser og ukeblader dunger av informasjon rundt slanking og kosthold. Ja, det er slik at vi nordmenn har blitt tykkere de siste årene, og kanskje trenger vi all denne informasjonen, men jeg blir nesten litt spysjuk av å lese om dette hver eneste dag. Kanskje er det min dårlige samvittighet for at treningen ikke blir gjennomført slik jeg egentlig ønsker det, og at jeg selvfølgelig ser at jeg tilhører kategorien "de som trenger å ta av seg litt ekstra", men for meg funker det nesten motsatt med all den informasjonen om at "du egentlig lever livet ditt helt feil".

Ideelt burde jeg elget rundt Sognsvann fem runder hver eneste dag, spist havregryn og sovet minst 8 timer hver natt, men den gang ei. Da synes jeg i grunn det er mye bedre med en god middag hjemme eller ute som inneholder både ekte smør og fløte sammen med min kjære, lange og gode samtaler hvor vi deler en flaske rødvin eller to, en kaffelatte som inneholder sukker og minst lettmelk, en stor pose med smågodt og ikke minst masse sjokolade. Men ja, jeg forstår at det livet ikke funker i lengden, man må finne en slags mellomting tenker jeg, for jeg har ikke lyst til å bli en av de som kun tenker på trening og kosthold, for meg høres det ut som et møkkakjedelig liv.
Men at dette ikke skal være hverdagskost kan jeg skjønne ;-) Med gud så utrolig gøy det blir :-)

Om jeg går en del år tilbake gjennomgikk kroppen min en stor forandring, jeg gikk ned nesten 20 kilo. Det var ikke helt planlagt, men å gå igjennom en skillsmisse med 2 små barn gjør noe med deg. Jeg jogget og jogget, hver eneste dag og fikk etterhvert et ganske sykt forhold til kropp og vekt. Jeg fikk nok noen komplimenter og jeg fikk noen bekymringsmeldinger, og dette har jeg tenkt ganske mye på, hvor nære jeg faktisk var ved å utvikle en spiseforstyrrelse. Det handlet stort sett om å se vekten gå lenger og lenger nedover, kunne kjøpe størrelse 34 i klær, nippe i salaten og aldri unne seg noe som helst. Jeg var faktisk litt syk. Det som kanskje er enda sykere, er at man får mange komplimenter fordi man har blitt så slank, men så er man egentlig syk. Jeg tror denne erfaringen også har gjort at jeg ser annerledes på en del ting i livet når det gjelder kropp og vekt, og jeg har kommet til en konklusjon at jeg heller ønsker å veie noen kilo for mye så lenge livet mitt er godt, en å veie litt for lite og i grunn ha et ganske ræva liv.

Så nå er jeg på jakt etter en vekt jeg trives med, finne en måte å leve på hvor jeg kan nyte både god mat og masse rødvin, samtidig ikke skeie for mye ut slik at vekten går opp igjen.
Jeg har prøvd en del kurer, den siste var lavkarbo. Det funker jo som søren det, så lenge du holder deg til kuren, men den dagen du skal tilbake til "normalen", så fyker vekten opp igjen. Og jeg kommer aldri til å klare et liv uten hvitløksbrød med masse smeltet ost!!!! Da slår igjen denne middelveien til, for jeg kan klare å kutte ned på både pasta, ris, brød og poteter i hverdagen, men det å aldri skulle spise dette igjen, funker ikke.
Disse bildene illusterer i grunn noe ganske interessant, de to første bildene er tatt i begynnelsen av vår fantastiske "Coast to Coast" tur USA 2009, her er vi det jeg vil kalle ganske så normale:

Etter tre uker med mye god mat i USA har noe skjedd!!!!!!

Egentlig er det ganske lett, det du putter inn i kjeften må på en eller annen måte forbrennes. Og det var vel det som ikke skjedde på USA turen, det var stort sett putte ting inn, og lite som ble forbrent. Men det er her slike som meg sliter bigtime, for jeg klarer aldri å bare ta litt. Om det står en skål med smågodt eller sjokolade foran meg, så ser jeg faktisk ingen grunn til å la det bli igjen noe som helst. Det er enten alt eller ingenting. Når jeg skal ned i vekt, kan jeg ikke ha noe som helst i huset, det funker aldri. Vi spiser i slike perioder en del grønnsaker og dipp, selvfølgelig kesam dipp. Oppi hodet mitt har jeg da store problemer med å si at dette er omtrent like godt som potetgull og vanlig rømmedipp, for hvis man er helt ærlig med seg selv, så er det virkelig ikke det. Så jeg skjønner at mye av dette kun ligger i topplokket, man må liksom jobbe med seg selv og fortelle seg at dette er jo dritgodt! Ikke bare lett......

Jeg har faktisk en ny date med SATS Aker Brygge i dag, i går forbrant jeg nesten 600 kalorier etter først 30 minutter på en slik elipsemaskin og 20 minutter på tredemølla. Kanskje ikke så imponerende for noen, men jeg er ihvertfall i gang og det føles godt :-) Og kanskje er jeg klar til å innta bikinien når sommeren står for tur :-)