Unge jenters forbilder og rollemodeller

Som mamma og stemamma til to jenter på 8 og snart 10 år, tenker jeg ganske mye på hvordan fokuset på utseende og kropp er for alle de unge jentene der ute i dag. Det er ikke lenge siden jeg leste en artikkel om hvor mange jenter i 13-14 års alderen som slanker seg, jeg husker ikke antallet, men det er ikke få. Det skremmer meg.

Motebransjen er selvfølgelig en stor del av dette, de modellene som viser klær i dag, har en kropp som stort sett består at litt skinn og litt ben. Av en eller annen grunn er dette jenter som de unge ser opp til, de ønsker seg kropper som modellene. I tillegg er jo vi jenter ekstremt flinke til å måle oss med andre, og tenker sjelden på at vi kan ha ulike kroppsbyggninger som gjør at vi uansett aldri vil bli like. Å måle vekt vil så og si aldri fungere, på bakgrunn av at alle er ulikt bygd.

Når du går i butikkene og ser på utstilte klær, så har også utstillingsdukkene kropper som består av skinn og ben. Det bildet som da disse unge jentene får, blir så feil. En kvinne skal faktisk ha litt former, det er helt ok med både pupper og lår.

Jeg støtter fullstendig ett sunt kosthold og at ungdommer skal holde seg i aktivitet enten på den ene eller andre måten. Dette kan være arrangert i form av idrettslag, eller det kan være nok å sykle til skolen. Det er viktig å tenke på at mennesker er forskjellige og har ulike interesser og hobbyer.

I 2005 gikk jeg gjennom en skillsmisse og det var en tøff tid i livet mitt. Dette førte til at jeg gikk ned 17 kilo, litt ufrivillig og litt frivillig. Jeg trente mye og spiste lite. Jeg ble så opptatt av vekten min og gikk på vekten 4-5 ganger om dagen. Det gikk så langt at jeg faktisk satt med fingeren i halsen over do, men da gikk det opp ett lys for meg og jeg spurte meg selv: hva er det du driver med? På dette tidspunktet var jeg nesten 29 år, og jeg tror p.g.a min alder at jeg skjønte at det var galt. Hadde jeg vært 13-14 år, så er det ikke sikkert jeg hadde forstått at jeg var i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse.
Det er ingen kropp som er verdt en slik sykdom og det er faktisk ikke kroppen din som gjør deg til den du er.

Jeg reagerer også på hvor mye sminke disse unge jentene bruker, og tenker at det kan slå veldig feil ut. Med sminke ser mange jenter mye eldre ut, og det kan mistolkes av mange. Det kan være skummelt å se  "voksen" ut i en barnekropp. En egen erfaring jeg har sett her, er de gangene jeg har vært på danseoppvisning. La meg først si at jeg synes dans er en utrolig fin måte å holde seg i form på og det er veldig mye positivt med dans, men fokuset på kropp og utseende er overraskende stort synes jeg. Vi snakker om unge jenter som har sminkekoffert som er større en min "USA koffert" og hår stæsj som jeg ikke har hørt om. De har falske øyevipper som rekker de til toppen av pannen, og dansedraktene  skjuler ingenting. At det er slik når jentene begynner å nærme seg 16 år kan jeg forstå, men jeg ser jo jenter som er 10-12 år med masse sminke, løsvipper og hårfrisyrer som Jan Thomas kunne skapt. Og ikke minst sitter det 5-6 åringer og ser på dette, og det tror jeg ikke nødvendigvis bare er bra. Når jentene på 12 år bruker like mye sminke som de flotte profesjonelle dansejentene i "Skal vi danse", så har det gått litt langt.

Jeg begynte å sminke meg på ungdomskolen, før den tid viste jeg knapt hva mascara var. Når jeg sminker meg, opplever jeg innimellom at min datter følger med med store øyne og hun spør og graver. Jeg forteller selvfølgelig, men sier samtidig at det er lenge til hun kan begynne å sminke seg.

Det er jo også en utfordring med de unge jentene som f.eks er høye, som gjør at de trenger litt større størrelser enn alderen tilsier. De må da kanskje kjøpe litt for "voksne" klær, fordi det er faktisk det de passer inn i. Jeg skulle handle litt penklær til våre døtre for ikke så lenge siden, og slet med å finne noe som var ordentlig fint. Jeg ønsket ikke å kle barna i utringet kjoler eller lårkorte kjoler, ikke når de bare er 6 1/2 og 8 år.

Det viktigste i livet er virkelig ikke kropp og utseende, det viktigste er at disse unge jentene får selvtillitt på bakgrunn av den de er. Og det er viktig at de ikke tar del i det voksne livet så altfor tidlig, det kommer tidsnok uansett.